onsdag 20. januar 2010

Skillingsbolletyven

Det var en onsdag (for to uker siden) og jeg hadde tatt med J til kiropraktoren. Da vi kom ut derfra spurte J om vi kunne gå innom bakeren for å kjøpe skolebrød. Det var skikkelig kaldt ute og jeg ønsket bare å komme meg hjem raskest mulig så jeg lovte at vi heller kunne bake når vi kom hjem. Ideen falt heldigvis i god jord.

Jeg bakte en stor porsjon med 40 skillingsboller, og etter middagen spiste O og guttene 3 stykker hver, pluss jeg spiste 2 stykker, altså 11 stk tilsammen. De resterende 29 lå fortsatt på rist på brødfjølen på kjøkkenbenken for å kjøle seg ned nok til å kunne putte dem i fryseren. Vi fortsatte aktivitetene våre noe som innebar at vi alle gikk ovenpå.

O skulle spille saksofon, og ettersom F alltid begynner å ule hvis ingen av oss andre er sammen med henne så ble hun stengt inn i det ene hundeburet. R fikk lov til å gå fritt omkring for hun har jo ikke noen problemer med å høre på saksofonen. De var alene nede ca en halvtime før O og guttene gikk ned. Guttene spurte om de kunne få en skillingsbolle etter kveldsmaten og det fikk de.

Litt senere så skulle jeg pakke inn de resterende skillingsbollene i poser for å putte i fryseren. Da oppdaget jeg at det var bare 15 skillingsboller igjen. Jeg ble litt overrasket over at O og guttene hadde spist opp så mange når jeg hadde gitt dem lov til å ta en hver og jeg kjeftet på dem for at de ikke hadde hørt på meg. Men enda større ble vel overraskelsen da det gikk opp for oss hvem som hadde spist opp de 12 skillingsbollene som manglet: vår alles kjære R!! Hun lå med den kulemagen og hadde ikke lyst til å røre seg mer den kvelden.

Det hører også med til historien at da J kom hjem fra skolen dagen etter så hadde den stakkars hunden vært så dårlig i magen og lagt igjen tre store og stinkende hauger i entreen. Stakkars J måtte vaske hele entreen.

Søndagen etter dette skulle vi kose oss med de skillingsbollene som lå i fryseren. Mens jeg laget dem istand var R så frekk at hun prøvde å snappe til seg én av dem mens de lå på fatet på kjøkkenbenken!! Hun hadde overhodet ikke lært at det var de som gjorde henne dårlig i magen. Snakk om dum hund!

Sist søndag bestemte jeg meg for å bake nye skillingsboller. Denne gangen passet jeg på at de sto laaaangt inn på benken slik at tyven vår ikke skulle få tak i noen av dem.


Nydelige skillingsboller med melisglasur for å gjøre dem superdeilige!


Uten melisglasuren!


Her står skillingsbolletyven og sniffer i håp om at hun kan stjele noen denne gangen også. Men de står alt for langt inn på benken til at hun får tak noen!! *hehe*

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar